4
Uskyldig forferdelighet

Tittel:
The Good Lie
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 50 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Reese Witherspoon
  • Arnold Oceng
  • Ger Duany
  • Emmanuel Jal
  • Corey Stoll
  • Kuoth Wiel
  • Sarah Baker
Regissør:
Philippe Falardeau

Lite Reese Witherspoon i denne Reese Witherspoon-filmen. Og godt er det. 

Filmens ramme baserer seg på krigen mellom Sør- og Nord-Sudan på 80-tallet. En krig som krevde over 2 millioner uskyldige menneskeliv. I kjølvannet av forferdelighetene oppsto det enorme folkevandringer mot flyktningleirene i Kenya, hvorav enkelte fikk gullbilletten videre til vesten. “The Good Lie” følger fem – av de rundt 20.000 – barns 2.000 kilometer lange ferd mot et bedre liv, samt deres påfølgende USA-reise 13 år etter ankomst i leiren.

Du som forventer en ny “Hotel Rwanda” eller “The Last King of Scotland” bør rette nesen en annen vei. Regissør Philippe Falardeau går ikke av veien for å skjule de grusomheter som faktisk forekom. Billedlegging av barnedrap, voldtekt og massemord er overlatt til den enkeltes fantasi. Krigens naturlige forferdeligheter er tonet ned til fordel for den emosjonelle reaksjonen individet konfronteres med. Falardeau dykker ned i menneskets overlevelsesinstinkt og evne til å utvise nestekjærlighet i ekstreme situasjoner. Krigens råhet spiller en latent birolle.

Resultatet er ikke av det samme, sterke, umiddelbare inntrykk som i forannevnte filmer, men en noe finere opplevelse. Om det er er lov å si.

Konsekvensen derimot er at krigstraumene som må oppstå når en har sett familie bli slaktet, og selv har blitt satt på sterke fysiske og psykiske utfordringer, broderes uømfintlig vekk. “The Good Lie” konstrueres så i overkant uskyldig at troverdighetsbildet blekner. Våre sudanske venner tar i overkant pent på det å gå en helt ny verden i møte med tonnevis av traumatisk bagasje. De har sine episoder. Men ikke av slik natur at det oppleves realistisk.

Filmen er delt opp i to-tre kapitler. Starten, hvor vi følger flukten fra Sudan, til det å tilpasse seg et kommersielt amerikansk samfunn. USA-delen byr på kjærkommen lun humor i afrikanernes møte med forbrukersamfunnet, men samtidig beholder den de moralske verdier Mamere, Paul og Jeremiah har tilegnet seg. Det er heller ikke før denne delen at Reese Whiterspoon gjør sitt inntog. Hva enn plakater og trailere vil ha deg til å tro skjer ikke dette før rundt 40 minutter ut i filmen.

Et riktig valg. Witherspoon er som en Oscar-vinner seg hør og bør. Troverdig til fingerspissene. Behagelig å se på. Men denne gangen nedtonet. Filmen handler ikke om Witherspoon. Den handler om The Lost Boys of Sudan, som flyktningene blir kalt. Det glemmer Falardeau aldri, hvilket gjør filmen alle tjenester. Det er både hjertevarmt og morsomt det her, om så i overkant uskyldig.

Å smøre tjukt med Reese Witherspoon på filmplakaten, som for å løfte hennes fremtredende rolle, er en løgn. Men kanskje er det en god løgn dersom den trekker flere seere til “The Good Lie”.

Temaet er tross alt både interessant og viktig fortelle om.

TIPS: Vil du vite mer om “The Lost Boys of Sudan” anbefaler vi dokumentaren med samme navn fra 2003. Er du eventuelt lysten på å se mer av tematikken, men i en særdeles actionbelagt variant – sjekk ut “Machine Gun Preacher” fra 2011 med Gerard Butler i hovedrollen.