2
Uspiselig fransk og indisk

Tittel:
En trettimeters reise
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
2 t. 2 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Helen Mirren
  • Om Puri
  • Manish Dayal
  • Charlotte Le Bon
  • Marguerite
  • Amit Shah
Regissør:
Lasse Hallström

Filmatisk det nærmeste man kommer å spise menneskekjøtt. Selv om det er krydra til det ugjenkjennelige, er det likevel uspiselig.

Restauranten til familien Kadam brenner ned, og de må flytte fra India til Frankrike. De kjører målløst rundt på franske landeveier helt til de får motorstopp utenfor en landsby like søt som crème brûlée. Ikke tilfeldig, tenker de. Sikkert ikke, tenker vi.

Her bestemmer de seg for å starte restaurant igjen, men det eneste tilgjengelige stedet er rett ovenfor restauranten til mega-mannevonde Madame Mallory (Helen Mirren). Hun er så slem at hun har bokstavrim i navnet. Hun gjør alt som står i hennes makt for at de skal feile.

Dette gjør hun egentlig bare fordi filmen handler om kontraster. Og hva er vel bedre enn kontraster, annet enn enda skarpere kontraster? Jo – enda, enda skarpere kontraster, åpenbart.

Indere er snille og gode og lager mat med hjerte og sjel. De tar vare på hverandre i godt og vondt. De er så gode venner at arrangerte ekteskap kan rettferdiggjøres. Alle er venner uansett. Fryd og gammen. Franskmenn er derimot like kalkulerte som det franske kjøkken og er så selvsentrerte at de sikkert har sirkelformede spisebord så de kan sitte i midten og spise hver for seg.

Jeg overdriver. Akkurat som “En trettimeters reise”. Det er ganske enkelt umulig å tro på rollefigurene. De får Cruella de Vil til å virke avbalansert og Gandhi arrogant. Det eneste som ikke er karikert i dette motsetningshysteriet er maten.

Filmens oppbygning er altfor forutsigbar. Noen har lest kokeboka “Få en flott skorpe på fortellingen din med kun tre enkle grep!” Og skorpen ble OK, den. Resten av innholdet ble overkokt. Filmens utvikling mot slutten har så mange kunstige tilsetningsstoffer at jeg like godt dro til legen etterpå.

Hvis “En trettimeters reise” hadde henvendt seg til syvåringer, så hadde det meste vært unnskyldt. Men det gjør den ikke. Voksne som klarer å sette seg inn i dette Barne-TV-landet kan glede seg. Regissør Lasse Hallström har laget en film som prøver å lære deg noe som uansett bare er gjeldende i denne overdrevne drømmeverdenen.

Maten så i alle fall imponerende ut. Hellstrøm trenger altså ikke å rydde opp. Men det gjør Hallström.

Share Button