5
Vær så god, Brie Larson

Tittel:
Room
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 58 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Brie Larson
  • Jacob Tremblay
  • Sean Bridgers
  • Joan Allen
  • William H. Macy
Regissør:
Lenny Abrahamson

Sorry Cate, Jennifer, Charlotte og Saoirse.

Klar for den mest depresjonsfremkallende kinobilletten du kan løse inn denne uka? Flott. “Son of Saul” er en sterk opplevelse. Skulle du imidlertid ha penger og antidepressiva igjen, er “Room” en god nummer to når det kommer til kinoårets mest tårevåte.

“Room” handler altså om fem år gamle Jack, som bor sammen med moren Joy i universet Rom. Utenfor er det ukjente verdensrommet, inne i Rom er Vask, Badekar, Toalett og Garderobeskap stedene å leke. Det finnes også en fyr ved navn Old Nick, som leverer matvarer samt en og annen spontan bursdagsgave når anledningen byr seg.

Realiteten er selvfølgelig en ganske annen: Joy og Jack bor fanget i Nicks hageskur, men klarer etter flere forsøk å flykte. Livet utenfor hageskuret er imidlertid en massiv tilpasning for en femåring som aldri har sett mer enn det som finnes mellom fire vegger.

Overraskelse! Det er ikke Brie Larson som spiller hovedrollen i “Room”, men hennes fem år gamle sønn – spilt av Jacob Tremblay. Handlingen skildres stort sett gjennom Tremblays øyne, og denne barnlige uskyldigheten tillegger grusomhetene i “Room” en helt egen dimensjon. Mer spesifikt: “Less” er så definitivt “more”. Skildringen av seksuelle overgrep gjennom lyden av knirkende sengebjelker fra garderobeskapet til lille Jack er et flomvarsel for tårekanalene. En mer grafisk fremstilling ville neppe hatt samme effekten.

Alt muliggjort av skuespillet til debutant Tremblay, som har tatt amerikanske prisutdelinger med storm. Kanskje hadde det vært en idé å ha ham nominert til en av dem, ikke bare på gjestelista. Brie Larson er det skrevet mye om allerede. Her er et par setninger til: Larsons innsats er intet mindre enn fenomenal. En jordnær og skjør prestasjon ingen av hennes kandidatkolleger er i nærheten av å matche. Ikke bare kjører hun slalom gjennom følelsesregisteret, hun veksler rolle fra protagonist til antagonist – og tilbake igjen – uten å miste noe av vår empati. Oscaren er (eller burde i alle fall være) garantert.

“Room” er et karakterdrama, der handlingen til en viss grad må fly annenpilot for prestasjonene. Det synes ved ettertanke. Enkelte plottråder nøstes aldri opp, som for eksempel William H. Macys sønderknuste farsrolle – som forsvinner like fort som han dukker opp. Litt småslurvete, uten at man legger merke til det så lenge Larson og Tremblay briljerer. Som selvfølgelig er samfulle 118 minutter gjennom.