3
Vakker kynisme

Tittel:
Skjønnheten og udyret
Sjanger:
Eventyr, Musikk, Romantikk
Varighet:
2 t. 9 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Emma Watson
  • Dan Stevens
  • Luke Evans
  • Ewan McGregor
  • Ian McKellen
Regissør:
Bill Condon

Lite skjønnhet å spore så fort man fjerner animasjonen.

Disney har funnet ut at de ikke tjener nok milliarder på Star Wars, Marvel, Pixars og egne animasjonsfilmer, og spytter nå ut live action-varianter av samlingen animerte klassikere de bygde sitt populærkulturelle imperium på. “Eventyret om Askepott”, “Maleficent” (skurken fra “Tornerose”) og fjorårets “Jungelboken” er unnagjort.

Problemet med årets variant er selvfølgelig dette: “Skjønnheten og udyret” er ikke bare en av de mest ikoniske filmene barndomsminne-generatoren har satt logoen sin på, men er i tillegg den første animasjonsfilmen til å bli Oscar-nominert som beste film. Men du kan jo gjette hva Disney setter høyest av minner og mynt?

Siden direktørlønninger ikke betaler seg selv, sitter vi her altså med “Skjønnheten og udyret” i live action. Historien er selvfølgelig nøyaktig den samme som sist. Forskjellen er at du i stedet for sjarmerende animasjonsfigurer må stirre på menneskelige utstillingsdukker som Dan Stevens og Luke Evans i to timer.

Emma Watson spiller Belle, en forhåpningsfull bedreviter fullstendig klar over at hun er en stor fisk i liten dam. Hun vil ut på eventyr, og flykter i bøker og dagdrømmer i stedet for å gjøre det meste av livet hun faktisk lever. Eventyrlysten fører henne rett inn i fangehullet til det titulære udyret, en forhekset prins hvis eneste håp er at noen lar seg forelske i ufordrageligheten han kaller en personlighet. Heldigvis har han en sjarmerende stab med snakkende husholdningsartikler som støttespillere, og tøffeste konkurranse fra den menneskelige påfuglen Gaston.

Et noe spiss- og kynisk formulert handlingsreferat, kanskje, men ikke stort verre enn framstillingen filmen selv byr på. Det viser seg nemlig at det ikke er så mye mening eller magi å hente i det opprinnelig franske eventyret når de fargerike tegningene viskes bort. Likevel sliter “Skjønnheten og udyret” med å løsrive seg fra animasjonsfilm-formatet. Karakterene er fortsatt karikaturer, som er strået vanskeligere å akseptere når det er kjøtt og blod i stedet for blyantstreker man ser bevege seg over lerretet. Eventyrlogikken og svart/hvitt-virkeligheten fra tegnefilmen beholdes, men erstattes ikke av noe som gjør det tilbøyelig å kjøpe overgangen fra animasjon til vår dimensjon. Elementene som er ment å skape aksept faller nemlig fullstendig gjennom: Databildene som byttes inn for tegningene ser i verste fall uferdige ut.

Det er noe symbolsk i at Dan Stevens’ stive innsats som udyret er sminket og skjult bak et lite tonn spesialeffekter. Udyret, som filmen selv, har en påkostet og glanspolert fasade ment å skjule den skjøre strukturen som lurer bak. I Stevens’ tilfelle er det selvfølgelig ikke heldig at effektene bryter det lille som er av kjemi mellom ham og Watson, hvis Belle ikke alltid balanserer på riktig grense av skjønn og snerpete.

Heldigvis har filmen en stjernehimmel av biroller å dekorere seg med, der blant annet Ewan McGregor, Ian McKellen og Emma Thompson er en del av møblementet (bokstavelig talt). Midtveis begynner man også å fornemme et snev av den fortryllende fantasien fra originalversjonen i 1991. Fint, men mer en påminnelse på hva som har vært savnet hele veien enn en formildende påskjønning.

Share Button