3
Vektløst fra Tyldum

Tittel:
Passengers
Sjanger:
Drama, Science fiction
Varighet:
1 t. 56 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Jennifer Lawrence
  • Chris Pratt
  • Michael Sheen
  • Laurence Fishburne
Regissør:
Morten Tyldum

«The Imitation Game» var et nedtonet, viktig drama om en av de ubesungne heltene fra andre verdenskrig, med beina godt plantet på jorda. I sin andre film sponset av Hollywood-penger, har Morten Tyldum bokstavelig talt tatt av.
“Passengers” handler om romansen mellom mekanikeren Jim Preston (Chris Pratt) og forfatteren Aurora Lane (Jennifer Lawrence), to passasjerer ombord på romskipet Avalon, som frakter 5000 passasjerer i dvalemodus til en nykolonisert planet. Eller 4998, for å være eksakt. Noe går nemlig galt med søvnkamrene til Preston og Lane, som gjør at de våkner 90 år før ankomst. Men hvorfor?

Ja, “Passengers” handler om vekkerklokka fra helvete. Utover det, er det ikke helt lett å bli klok på hva det er Tyldum ønsker å fortelle. “Passengers” er tidvis et romantisk drama, stundom en thriller og i rykk og napp en actionfilm. Problemet er at sjangerhoppene aldri får noen myk landing. I stedet blir “Passengers” et sammensurium av tone og stil, der romansen, dramaet og thrilleren kjemper om oppmerksomheten – og ingen egentlig klarer å sikre dominans.

Noe som er vanvittig frustrerende, siden Tyldum isolert sett spikrer sjangrene greit nok. Det er blandingen sci-fi/romanse/thriller/action som ikke gir filmen tyngden den burde hatt, og slikt sett gjør den litt (kremt) vektløs.
Tyngde kunne filmen også fått om den hadde klart å omfavne det store moralske dilemmaet som egentlig er eneste årsak til at filmen i det hele tatt finnes interessant. Markedsføringen har proklamert med konspiratoriske slagord om at det er en grunn til at våre to turtelduer våknet opp, og hintet til et større spill Pratt og Lawrence bare er brikker i. I grenseland falsk markedsføring. Den egentlige årsaken er todelt, der den bakenforliggende er en generisk katastrofeaktig action-katalysator, og den medvirkende er en etisk beslutning fra en av hovedrollene, tilsynelatende hentet rett fra innføringskurset i moralfilosofi. Du kan gjette hvilken filmen legger mest vekt på.

I motsetning til Oscar-nominerte “The Imitation Game” tør ikke “Passengers” ta tak i de mer kompliserte og kontroversielle aspektene sine. Den drukner heller det hele i visuelt fyrverkeri, og setter actionsekvensene i førersetet. Og det ser veldig bra ut, men bak sitt stjernespekkede ytre, er “Passengers” like livløs som verdensrommet den skildrer.