3
Venstrehåndsarbeid fra Pixar

Tittel:
Den gode dinosaur
Sjanger:
Animasjon, Familie
Varighet:
1 t. 40 min.
Aldersgrense:
6
Regissør:
Peter Sohn
Originalstemmer:
  • Judy Greer
  • Neil Patrick Harris
  • Bill Hader
  • Frances McDormand

Pixar parodierer Disney-channel.

Pixar har for vane å tegne animasjonsfilmene sine med høyrehånda. Av og til kan det imidlertid virke som om det utbrer seg senestrekk blant amatøreliten. En teori som langt på vei hadde forklart hvorfor filmer som “Biler 2” og “Modig” har fått se dagens lys. Nytt medlem i venstrehåndsklubben er “Den gode dinosaur”, et animert eeventyr milevis unna alt Pixar bør være bekjent med.

Den vennligsinnede dinosauren tittelen refererer til heter Arlo, en småirriterende reddhare som roper og skvetter av hva enn det måtte være. Av den grunn er det stort sett Arlo som blir tildelt møkkajobbene når det forefallende på gårdsbruket han og familien driver skal unnagjøres. Arlo blir fortalt av sin far at han må “sette sine spor” på gårdsveggen (selvfølgelig både i bokstavelig og metaforisk forstand). Dette får den irriterende konfliktskyen litt hjelp til den dagen han klarer å fordufte ned i elven og bli skylt langt av gårde. Arlo må nå bevise at også han kan, ved å finne veien hjem igjen på egenhånd. Eller, helt på egenhånd er han ikke, da den tilsynelatende meth-avhengige menneskevalpen Spot gir en hjelpende labb.

Nei, det er faktisk ikke en anmeldelse av “Den utrolige reisen 3: Fanget i juratiden” du leser anmeldelse av. Dette er et produkt signert studioet bak “Toy Story”, “Oppdrag Nemo”, “Wall-E” m.fl. I grenseland vanskelig å tro, hadde det ikke vært for logoen på plakaten, all den tid “Den gode dinosaur” mangler de fleste mønstrene man forbinder med Pixars kvalitetsstempel. Karakterene er platte, handlingen tynn som et ark og ingen av filmens mange (les: utallige) forsøk på å fikle med hjertestrengene er i nærheten av å være så farlig for øyesminken og/eller mandigheten som for eksempel montasjen i “Se opp!” eller “Toy Story 3” i sin helhet. Filmen mangler sjel, og sliter med innsamlingsaksjonen av sympatipoeng til sine to hovedroller. I det minste ser det okay ut.

På sett og vis kan Pixar skylde seg selv. Ved å legge seg til rette på en standard så mange trinn høyere på ambisjonsstigen enn sine konkurrenter, lider enhver Pixar-produksjon som ikke møter studioets selvsatte nivåer ved sammenligning. Deres normale eminens blir altså noe av en byrde. Særlig når filmen som serveres hadde vært bedre egnet som en utgivelse av typen “rett-på-Disney-channel”. Legg til at den norske dubbingen heller ikke gjør filmen noen tjenester, og det meste blåser motvinds for “Den gode dinosaur”.

Det er helt okay å komme i skade for å slurve litt, også for normalt stødige Pixar. Men når animasjonsfilmen din har mer til felles med fargeleggingsboka til en fireåring enn en animert kinofilm, må det være lov å henvise denne Pixar-tegningen til andre steder enn kjøleskapet.