3
Vil så mye, får til så lite

Tittel:
Menneskelig kapital
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 51 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Fabrizio Bentivoglio
  • Matilde Gioli
  • Valeria Bruni Tedeschi
  • Fabrizio Gifuni
  • Valeria Golino
Regissør:
Paolo Virzì

Ufokusert og rotete om finanskrise/midtlivskrise/ungdomsliv/alt mulig.

“Menneskelig kapital” er historien om to familier og hvordan en trafikkulykke spinner livet deres ut av kontroll. Filmen er delt i fire kapitler, som nesten alle foregår parallelt. Vi blir blant annet kjent med Dino Ossola, middelklassefaren som investerer penger han ikke har, trofékonen Carla Bernaschi som lider av midtlivskrise og oppdager at penger og trygghet ikke er alt og Dinos datter Serena og hennes forhold til Bernaschi-sønnen. Alle disse karakterene og problemene flettes sammen og kolliderer selvsagt i filmens siste kapittel.

“Menneskelig kapital” var det italienske Oscar-håpet i år, men endte opp med å ikke bli nominert. Det er like greit, for selv om filmen er velkomponert på mange måter, så er den også veldig trygg og en smule uinteressant. Det er begrenset hvor mye sympati man får for idioten Dino som dumdristig investerer familiepengene i et fond som selvsagt går skeis. Valeria Bruni Tedeschi bringer flott og nevrotisk liv til karakteren Carla, men hennes I-landsproblemer er vanskelig å empatisere med.

Filmen ønsker å si noe om veldig mye forskjellig. Finanskrisen, grådighet, det italienske klasseskillet, middelklassens klassemobilitet-jag, forholdet mellom kunsterne og rikingene som finansierer dem, hva som er ekte og sann kunst, det å gi opp sine drømmer for trygghet og hvor kjipt det er å være en rik, italiensk trofékone pluss pluss pluss. Alt dette er attpåtil pakket inn i en “whodunnit”-ramme over hvem som kjørte bilen som påkjørte og drepte syklisten i filmens åpning.

Det er ambisiøst å ville så mye, men det blir også veldig lite effektivt. Hvert nye tema introduseres på bekostning av et tidligere tema som da blir utforsket for lite til å kunne gjøre inntrykk. Når det blir så mange temaer og ideer mister de også slagkraften og det blir vanskelig å forstå hvor filmen egentlig vil – det blir for rotete og ufokusert.

På grunn av dette oppleves filmen også som schizofren med kapitteloppdelingen. Filmens to første deler, med Dino og Carla, føles som to egne filmer med sine egne temaer og ideer. Regissør Paolo Virzì presser dermed inn Dino og Carla inn i det siste kapittelet i en løsning som føles veldig enkel og billig, og ikke i stil med de to siste kapitlene. Det blir mer såpeopera enn italiensk sosialrealisme. Dette fører til en relativ happy ending som ikke passer inn med de de to forrige timene med elendighetsopera.

Til tross for dette er filmen både engasjerende til tider og veldig velspilt. Den kjeder deg aldri, selv om den kanskje frustrerer. Både Valeria Bruni Tedeschi som Carla og nykommeren Matilde Gioli som Serena bringer liv til sine rollefigurer på en måte som gjør at de forblir troverdige og ekte, selv når plottet truer med å ikke være det.

“Menneskelig kapital” er en film med gode intensjoner, og et sterkt ønske om å engasjere og skape diskusjon. Utførelsen derimot hindrer den i gjøre godt på sine intensjoner. Den vil så mye at den ender opp med å si veldig lite.