5
Vilt, vakkert, Villeneuve

Tittel:
Sicario
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
2 t. 1 min
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Emily Blunt
  • Josh Brolin
  • Jon Bernthal
  • Benicio Del Toro
  • Jeffrey Donovan
  • Victor Garber
  • Matthew Page
Regissør:
Denis Villeneuve

Navnet Denis Villeneuve nærmer seg styggfort en plass i synonymordboka bak ordet kvalitet.

Den kanadiske regissøren var på alles lepper i Hollywood da han i 2013 leverte en av årets beste thrillere, “Prisoners”. Påfølgende prosjekt, “Enemy”, var en særdeles stemningsfull affære, dog de færreste skjønte et kvekk. Med “Sicario” er Villeneuve tilbake på allfarvei. En ny mørk hest stiller på startstreken til diverse prisutdelinger.

Vi skal til grensen mellom USA og Mexico i tiden før den hypotetiske Donald Trump-muren heves. Piggtrådgjerder er alt som skiller Mexico-klinten fra USA-hveten. Det er i alle fall tolkningen vi legger i det. Narkokartellene er ustoppelige. En ukontrollerbar strøm av ulovlige stoffer tar smugler-charter over grensa hver eneste dag. Høres sannsynlig ut? Filmen er basert på virkeligheten.

Villeneuve trekker oss inn i en griseskitten og grafisk verden fra første stund. En intens åpningsscene setter standarden og slipper ikke ordentlig taket før rulleteksten stryker over lerretet. Glem heltens reise. Glem medmenneskelighet. Kaos er stikkordet.

Og det er et vakkert skue. Grusomt, ja. Men vakkert. Alt fra gromme oversiktsbilder av ghettoer og øde landskap, til et lydbilde så kledelig buldrende at en svart skjerm med lyd kunne fortalt en historie, gjør at “Sicario” er en totimers forestilling som går unna på én.

Hvor langt utenfor loven er du villig til å gå for å stoppe kjeltringene? Spørsmålet står helt sentralt. De tilhørende moralske kvaler skildres troverdig. Det hjelper også at A-laget byr opp til dans. Både Emily Blunt, Josh Brolin og Benicio Del Toro ser ut til å elske sine roller. Særs førstnevnte som utilpass, kvinnelig FBI-agent i en mannsdominert hemmelighetsverden leverer. Det er ikke Blunts skyld at selve karakteren ikke utforskes nok.

Det som trekker “Sicario” ned på nivået til oss vanlige dødelige er evnen til ettertanke og refleksjon. En film som tar for seg narkoproblematikken i nevnte grenselandskap i så stor skala, bør så et frø i seerens lillehjerne. Det var en helsikes tur, men Villeneuve oppnår aldri en høyere hensikt med filmen. Den er sett. Den var grandios. Men vi funderer ikke noe over det vi har sett.

Likevel, Denis Villeneuve – hvis du var et fotballag ville mange skolebarn valgt deg akkurat nå.

Ikke skuff dem. Slik du ikke skuffer oss.