5
Vondt og nært

Tittel:
Det røde eplet
Sjanger:
Dokumentar
Varighet:
1 t.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Fredrik Nielsen, Vanja Larsen

Dokumentaren om selgerne som du møter på i gatene i Fredrikstad, er langt unna revolusjonerende. Likevel river den ut hjertet mitt, slenger det på gulvet og hopper på det.

Du har kanskje møtt en av dem. Trofast står de plassert ved en butikk eller et gatehjørne, og spør pent om du vil kjøpe et blad av dem. I Fredrikstad står det rundt 100 personer som alle har vært tungt inni rusmiljøet på et eller annet tidspunkt, og forsøker å tjene noen ærlige kroner ved å tilby et magasin til forbipasserende kalt =Fredrikstad. Det er deres hverdag. Det er det som gjør at de holder seg oppe og finner noe som tar dem bort fra rusavhengigheten.

En slik historie høres i utgangspunktet ikke ut som noe som bør fenge, men det er noe her som virkelig treffer meg her. Regissørene Vanja Larsen og Fredrik Nielsen har gjort noen enkle, men effektive grep for å formidle et budskap om håp, men også om den mørke avgrunnen som venter i rusens indre sirkel. Ofte dveles det ved en enkel kommentar som en av de tidligere rusmisbrukerne gir, for så å la ansiktene og øynene fortelle hva som ligger bak. Enkelt, men himla effektivt.

Det er møtene med ansiktene som man ser i hverdagen, og historiene de har å fortelle som jeg får klump i halsen. Fra de toppene hvor de som har vært nykter i snart 10 år til bunnivået hos de som ennå bruker rus på daglig basis. Det er mange sterke og sprikende nyanser i denne filmen, filmet i sort/hvitt – selvfølgelig. For øvrig et triks som gjør at jeg venter på effekten av en farge som skal fortelle noe, som hos “Schindler’s List”. Og det kommer. Mot slutten av filmen får vi en scene i farger hvor jeg ikke klarer å se på. Jeg må faktisk snu meg bort. Og DET hadde jeg ikke gjort om filmen ikke var en dokumentar. Det er vondt, det er brutalt, og det skjer rett i nabolaget. Bokstavelig talt. Uten at jeg skal gå nærmere inn på hva som faktisk skjer.

Tilbake til menneskenes historier… Her er det ingen dype tolkninger. Kun et kamera plassert i nærheten av mennesker som lever – og har levd – et hardt liv. Det blir veldig nært, og veldig ærlig. Og nok engang et drepende effektivt regigrep.

At “Det røde eplet” treffer godt er det ingen tvil om. Den burde være obligatorisk fra ungdomsskole og oppover over hele landet, for å fortelle om hvilke skader rusen kan gjøre – både psykisk og fysisk. Ved filmens slutt har den ikke gjort noe fysisk med meg, men definitivt psykisk. Jeg kan gjengi omtrent alt som ble sagt, og samtlige ansikter er brent inn på netthinnen min – kanskje for alltid.

Det er likevel ikke den perfekte filmen – ei heller den perfekte dokumentaren. Likevel tok den pusten fra meg den siste halvtimen, og med tanke på at jeg selv bor et steinkast unna grensen til Fredrikstad, føler jeg at filmen ble fryktelig nær og vond.

Share Button