4
Zach Braff vender tilbake

Tittel:
Wish I Was Here
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
1 t. 46 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Zach Braff
  • Kate Hudson
  • Josh Gad
  • Joey King
  • Mandy Patinkin
Regissør:
Zach Braff

Lovordene haglet da Zach Braff kom med “Garden State”. Det var 10 år siden. Siden det har det vært stille.

Nå er den gode skuespilleren (som du kanskje best kjenner som J.D. fra “Scrubs”) tilbake med sin andre langfilm hvor han står med full kontroll på regi, manus og med hovedrollen. Men det skal nevnes at Zach Braff har gått en lang vei for å filmen ut til sitt publikum. Vi snakker faktisk om en Kickstarter-kampanje som fundamentet til at filmen er en realitet.

I denne filmen har Zach Braff tatt på seg rollen som familiefar og som en skuespiller, ved navn Aidan, som sliter med å få endene til å møtes. Kona sørger for at pengene kommer inn på konto, siden Aidan selv sliter med å få roller. Når Aidans far (spilt trygt av Mandy Patinkin) blir syk, trues økonomien ytterligere. Aidans liv blir verre og verre for hver dag, helt til Aidan møter seg selv døra. Det er på tide å våkne opp og møte realiteten ansikt til ansikt. Han tar ungene ut av skolen for å gi dem såkalt hjemmeskole, og det viser seg at både lærer og elever får seg en leksjon i livet.

Eksistensiell dramakomedie er tunge saker, ass. Men det betyr ikke at det ikke funker. Zach Braff er en staut kar som overbeviste enormt med den latterlig herlige “Garden State”, og mye av den erfaringen har han tatt med seg inn i dette prosjektet. På sitt beste så rykker det til i indre organer, samtidig som Braff mestrer å slå en knyttet neve hardt i solar plexus. Det er riktignok også en del langdryge scener som gir råd om de store spørsmålene i livet, men også de små hverdagslige tingene.

Og som Braff ettertrykkelig presiserer: Det er når man stirrer døden i hvitøyet at man tenker over livet.

Men la oss innse fakta. Dette er egentlig ikke noe nytt mesterverk fra Braff. Han prøver, men sikter ikke høyt nok. Jeg savner større ambisjoner og mer ro i utførelsen av hvordan han vakler fremover når han forteller sin historie. Men så skal det sies at det er vanskelig å overgå en så eminent film som “Garden State” fortsatt er. Dette er nedtonet og mye lettere å relatere til. Det er filmens styrke – og svakhet.

At filmen er velspilt helt fra de små barna til Braffs enestående grep om hver scene, er selvfølgelig en styrke det også. Joda, “Wish I Was Here” er en god og hjertevarm film. Men noen hit på kino kommer den nok dessverre ikke til å bli.